Nærmere 70 personer benket seg fredag 30. januar ved Vauldalen Fjellhotell for det som vi i Slow Food Røros litt uhøytidelig kalte verdens første sik-bankett. Alt som ble servert, både av kalde og varme retter, hadde sik fra lokalt fiske som råvare. Og som det ble sagt, av flere, med lett undring: Alt var da så velsmakende!
Da styret i Slow Food Røros gjorde avtale med vertskapet på Vauldalen, hadde vi ikke store forhåpninger om å samle særlig mange flere enn de ca. tjue som var minste antall for evenementet. Men etter hvert rant påmeldingene inn fra fjern og nær. Og til slutt var vi nesten 70 deltakere.
Vi tror veldig mange var nysgjerrige på hvilke retter som kan trylles fram av en råvare som lenge har vært underskattet. Siken var nok sentral i kostholdet i distriktet før, men er det i liten grad nå.
Siste helg i januar er en stille tid for de fleste, og kanskje var det nettopp derfor at så mange fant veien til Vauldalen denne gangen. Vertskapet var naturlig nok godt fornøyd med at de kunne fylle store deler av spisesalen til banketten og at ganske mange også tinget rom for overnatting.
Blant de som fant veien til Vauldalen var en delegasjon på 13 personer med næringsutvikler Stian Negaard Nilsen fra Rendalen kommune i spissen. De skal til sommeren arrangere verdensmesterskap i fluefiske og benyttet anledning til å kombinere det nyttige med det hyggelige. Et kick-off møte på Vauldalen, der diskusjonen gikk rundt utnyttelse av sik og annen innlandsfisk, var ifølge delegasjonen riktig så vellykket når det kunne toppes med nettopp et sik-taffel.
Minst like fornøyd som både vertene ved Vauldalen og arrangøren Slow Food Røros, var Bjørn Sandnes, daglig leder for Rørosfisk, selskapet som forsøker å skape inntekt av sikfisket. Selskapet er nå splittet i to ulike AS, et fangstselskap og et foredlings- og salgsselskap. De organiserer fiske både i Aursunden og flere andre sjøer i distriktet. Salg skjer både lokalt og på eksport, særlig til Sverige. Sikrogna er en delikatesse som har fått restauranter i Oslo til å fatte interesse – og var for øvrig den aller første smaken av sik som selskapet fikk i Vauldalen, ledsaget av et glass med bobler.
Da var stemningen satt og folket kunne gå til bords med stor forventning.
Siken i seg selv, som hvit innlandsfisk, kan nok som naturell oppleves noe tam og på grensen til litt smakløs. Kombinasjonen med andre råvarer og tilsettinger blir derfor viktig for å heve smaksopplevelsen i de rettene som serveres.
Her skuffet ikke Vauldalen på noe vis.
Mange ga uttrykk for at de opplevde sikkakene som det beste som var å forsyne seg av på buffeten med varme retter.
Jorid vertinne har generøst delt oppskriften på sikkakene med oss.
En oppskrift som for øvrig kommer fra samlingen til «brekk-kjerringene».
Og hva er vel et godt måltid uten en søt avslutning?
Vi skal være forsiktig med å love for mye, men bli ikke overrasket om vi sammen med det dyktige vertskapet på Vauldalen inviterer til ny sik-bankett til neste år.
Vi i Slow Food Røros takker Jorid og hele laget hennes for en uforglemmelig helg, samtidig som vi håper og tror at alle de noen og seksti personene som tok turen, hadde virkelig glede av denne matopplevelsen.
I denne korte videoen fortelle vertinne Jorid Skott Svendsen litt om maten som ble servert, og lar oss få dele oppskriften på de gode sikkakene.