Tjueseks personer benket seg fredag 14. november i kantina til Optimus på Øverhagaen på Røros for å smake seg gjennom et bredt utvalg av årets norske rakfisk. Fra Sverige kom Eva og Ingebrigt Bergman med smaksprøve på surstrømming, en ny opplevelse for mange av de tilstedeværende. Toppscore i årets blindtest gikk til fisk fra Valdres.
Interessen for rakfisk har på ingen måte dabbet av i Røros og omegn. Aktiviteten i Slowfood Røros har vært noe begrenset en tid, men den faste årlige tradisjonen med rakfisklag har vi holdt fast ved. Og påmeldingen i år viser at dette er et tiltak mange, både i og utenfor foreningen, setter pris på.
Styreleder Hilde ønsket alle velkommen og sa samtidig at med nye krefter i styret, så håper foreningen nå å komme tilbake på tidligere aktivitetsnivå, med flere ulike arrangement gjennom året.
Valdres var godt representert med fisk i seks forskjellige varianter, både mild, lagret og vellagret, fra produsentene Røn, Noraker og Wangensten. Likevel en smule overraskende at Valdres stakk av med alle de tre første plassene i blindtesten, i konkurranse med fisk både fra lokale produsenter og fisk fra andre deler av Trøndelag.
Helt til topps gikk vellagret ørret fra Røn gård, en smaksrik fisk med god konsistens som 17 av de tilstedeværende hadde på topp fem lista og seks hadde plassert den helt til topps. På de to neste plassene fulgte Lagret ørret fra Trøsvik i Valdres og enda et produkt fra Røn, en mild ørret.
Utenfor konkurranse får man vel si, kom to ulike typer surstrømming, brakt til bords av Eva og Ingebrigt Bergman som hadde tatt turen over grensa.
Strømming er saltvannsfisk som holder til i Østersjøen. Noen litt ulike varianter finnes, fisken blir mindre jo lengre nord man kommer, og dette gjenspeiles også i de ulike produktene som selges. Vi fikk smake fileter, mens Eva fortalte at de hardcore strømmingelskerne sverger til fisk som er nedlagt hel.
En del av selskapet hadde smakt surstrømming tidligere, mens det for andre var et nytt bekjentskap. Kunsten å lære seg å like strømming, er litt som med rakfisk. Tilbehøret er viktig, og man skal definitivt ikke begynne med å gafle i seg store biter uten brød, smør og potet. Den bulende boksen med strømming må åpnes utendørs, og lukten skal man bare lære seg å leve med.
